 |
|
|
 |
|
Gjeddefiske med flue
Gjeddefiske med flue er for de fleste noe som ser kult ut, og som kanskje burde prøves. Dessverre er det ofte slik at mange mister gløden etter et par bomturer og noen smågjedder på 1-2 kilo. Slik var det også for meg de første turene jeg hadde for snart 15 år siden.
Gjeddefiske er for mange noe vi bare ”prøver” i påvente av de første klekkingene i elver og vann. Eller midt på sommeren når det er som varmest og ingenting skjer andre steder. Sånn var det for meg også i begynnelsen, men jeg var fast bestemt på å få gjedde på over 10 på flue. Jeg var fullstendig hektet før jeg kom så langt.
Veien til å fange en skikkelig stor gjedde på flue er for de fleste lang. Men, man kan selvfølgelig være heldig. For de som opplever den lange veien til en "tioklubbare" så vil det å sette seg inn i gjeddas livssyklus på ingen måte være sidestilt noe annen form for fluefiske.
Ting som vannstand, temperatur, hva spises nå osv. Er ting som går igjen i alle former for fiske. Man kan drive "vitenskapelig" fiske på lik linje med ørret og harr. Gjedda er en ypperlig fighter og en mer fascinerende rovfisk skal du lete lenge etter på disse breddegrader.
Gjedda slutter aldri å overraske meg, denne fisken som de fleste elsker eller hater. Jeg vet egenlig ikke om jeg synes den er stygg eller fantastisk vakker. For meg handler fiske om å mestre nye ting, utvide horisonten og å utnytte de fiskemuligheter som er i nærheten, jeg må fiske. Denne artikkelen er et lite sammendrag av mine erfaringer for de som vil prøve seg på dette fantastiskt spennende fisket
Tidlig vårfiske
|
Om
våren i mars og april, når isen slipper taket, står gjedda i dyphølene og på
dypet. Gjedda venter på rett temperatur og vannstand for å gå inn på grunnene
for å leke. Det er på denne tiden det er størst mulighet for å komme i
kontakt med de aller største beista. Tidspunktet for isløsning varierer selvfølgelig
lokalt, men som regel i april/mai måned. På denne tiden er hunngjeddene fulle
av rogn og sjansen for å kroke en av de virkelig store er absolutt tilstede.
Vannet er kaldt og gjedda er treg, og kan til dels være svært vanskelig å få
til å ta flua. Eller kanskje det er snøen langs breddene eller slushen i
stangringene som påvirker utfallet, hvem vet. For å få ned flua til fisken
som står dypt bruker jeg ofte et intermediate snøre eller synk. Lengden på
fortommen kan variere fra 0,5 til 1,5 meter. Min erfaring på det tidligste
fisket er at det er viktig med svært rolig inntrekk og fluer som synes godt.
|
|
Farger som chartreuse, orange, rød/hvit, sort og gult med innslag av litt
flash, har jeg gode erfaringer med. I den senere tid har jeg eksperimentert
litt med fluer som flyter (popper/muddlerhoder) og synkesnøre. Fluer som flyter
vil holde seg rett over bunnen og kan derfor fiskes veldig sakte med for
eksempel intermediate snøre. Flashfluer med- eller uten kulehode i sølv,
sølv/blått, gull/grønt og gull/kobber fungerer også veldig bra. Til fiske med
disse bruker jeg ofte flytesnøre med 1-1,5 x stanglengde, alt etter hvor dypt
det er der jeg fisker.
Flytesnøre i kombinasjon med raskt synkende fluer sørger for at jeg får en mer
”jiggliknende” gange på fluene. Zonkere og bunny fluer fungerer også bra med
flytesnøre. De trekker godt med vann og synker lett og har en veldig livlig
gange i vannet.
Vårfisket - Fisket etter leken
|
I
mai måned har temperaturen i vannet steget og gjedda er sulten etter
den slitsomme gytingen. Har du observert gytefisk så vær på plass,
gjedda spiser seg raskt opp og trekker ganske raskt ut på dypet igjen.
Tiden rett etter leken er primetime, etter min mening byr denne tiden
på den beste sjansen til å få stor fisk.
Taktikken er å fiske
mye, veldig mye. Nøkkelen er å være der i perioden da gjedda er i ferd
med å fete seg opp. Hvis jeg ikke har tilgang til båt, er grunne viker
steder jeg nå konsentrerer alt mitt fiske, og da velger jeg som regel
flyteline. Grunne viker, dvs. alt fra vadedybde til 3-4 meter. Disse
vikene har ofte ganske ensartede bunnforhold. Jeg leter etter steder
hvor det fins ”høler” eller litt dypere partier. Det er sikre plasser..
|
|
|
| |
Fluevalget
nå er som ved ”tidligfiske”. Stor variasjon i inntrekk kan ofte være
utslagsgivende i denne perioden. En lang pause i inntrekket fører ofte
til stram line. Gjedda følger gjerne etter flua et par kast for så å ta
den en meter fra beina dine. Eller akkurat når du trekker flua ut av
vannet for ta et nytt kast, vær obs. Jeg fisker av steder der jeg tror
det står fisk med mange kast og varierende inntrekk. Store gjedder er
lunefulle og kan kaste seg over det meste som kommer forbi hvis det
virker fristende nok. Jeg har hørt om en som fikk gjedde på grillpølse
i Nitelva, om det var Gilde eller Leif Vidar vites ikke. Vær tålmodig
og bytt fluer oftere enn fiskeplass.
Det morsomste på denne
tiden er at du har muligheten til å ta beista på tørrflue. Dalberg
diver, poppere og gurglere er meget effektive fluer nå. Gjedder som
bryter vannflata når de hugger utløser i hvert fall plenty med
endorfiner i min hjerne. Skadet byttefisk strever ofte med å flykte ned
til bunnen for å søke skjul, og de flyter gjerne opp til overflaten
igjen av utmattelse. Flytefluer på synkesnøre kan derfor være en
perfekt måte å trigge gjedda til hugg. |
| |
Tilgangen på mat bestemmer
Mange av gjeddas byttedyr gyter også i de samme vikene på våren.
Øyeren er et godt eksempel på dette. Øyeren er sannsynligvis unik når
det gjelder det å samle store mengder fisk som venter på de rette
forholdene til å forøke seg.
I vann hvor gjedda ikke spiser så
utpreget med karpefisk, men har andre arter på menyen. For eksempel
abbor, sik, ørret og harr. Har jeg inntrykk av at gjedda leker mer
sporadisk og følger samme spisevaner som ellers på året, også rett
etter leken.
Det er viktig å kjenne til stedene hvor det er god
mattilgang. Et tips er å observere grunne viker i april/mai måned og
sjekke om gjedda faktisk leker der du fisker. Det er ganske artig å få
se en 10 til 15 kilos hunngjedde svømme rundt i sivet med halve ryggen
over vann, etterfulgt av 2-3 vårkåte hanngjedder. Å kaste flua i trynet
på de under leken er etter mitt syn helt meningsløst, de bryr seg ikke,
og de bør få holde på i fred. Men da vet du i hvert fall at det
sannsynligvis står en eller flere store fisker i nærheten i dagene
etter leken.
Favorittfluer til vårfiske
Til mine fluer bruker jeg Partridge, Mustad stinger, Tiemco sp
600 (helt sinnsyk krok, men dyr). Partridge sine mothakeløse kroker
CS45BN er utrolig lette har perfekt form til gjeddefluer. Str 1/0 -5/0.
Av materialer prøver jeg å bruke ting som gjør store fluer lettest
mulig feks big fly fibre, Craft fur extra select, syntetiske materialer
som slipper vannet fort. Men jeg står heller og sliter og kaster litt
kortere med tunge fluer som virker, enn lette som ikke gjør det.
|
Pike Muppet Series
Krok: TMC 600SP str. 3/0 og 2/0
Vinge: Big Fly Fibre og Krystal flash.
Hackle: To stk. maraboufjær.
Hode: Hologram øyne og epoxy.
Min
favorittflue for farget vann. Materialene i flua trekker ikke vann og
den er lett å kaste med. På den bare krokleggen foran setter jeg ofte
på en øreplugg, da fungerer flua som en popper.
|
|
|
|
|
Robban's Jerk Diver
Krok: Mustad Stinger 2/0.
Vinge: Craft Fur Extra select og Angelhair.
Hackle: Revehår.
Hode: Hjortehår (løst spunnet) med doll eyes.
Denne
bruker jeg ofte på ettermiddag/kveld som en silhuettflue. Den har en
svært fin gange og nærmest skyter ut til siden når inntrekket stopper.
Det er viktig med løkkeknute på denne for å få riktig gange. |
|
|
| |
|
|
Pike Bunny (over)
Krok: Partridge CS 45BN str. 2/0
Hale: Magnum Barred Zonkerstrips & Crystalflash.
Kropp: Cross cut zonker surret som hackle.
Vinge: Kort vinge av crystalflash på siden.
Hackle: 1 stk. maraboufjær surret som hackle.
Hode: Hologram eyes og epoxy.
Jeg lager denne i orange, gul, chartreuse, rød/hvit.
|
Flashfluer (under)
Krok: TMC 600SP & 811S.
Vinge: Freckle Flash eller Flashabou.
Hode: Hologram Eyes, epoxy og syntetisk floss.
Jeg
binder inn flash i ulike lengder framover på kroken for å få en
naturlig tarpert fiskefasong. Du kan bruke de fleste kroker på denne.
Men jeg bruker ofte de overnevnte fordi jeg også fisker tropisk med
fluene.
|
|
|
|
Fiskeutstyret
Jeg
bruker utstyr i snøreklasse 6 til 9. Liten fisk er mer moro på lett
utstyr (blir mange av dem). Jeg har klasse 7 som favorittstang. Men er
du fersk som gjeddefisker eller kun vil ha en stang til dette fisket
anbefaler jeg en 9 foter i klasse 9.
Jeg kapper fluelina litt
i tuppen for at den skal slå over fluene lettere (flyt). Mange
utstyrsleverandører leverer også snører som er laget for dette fisket.
Jeg bruker både hel line og klump. Jeg bruker mest klump, da kaster jeg
lengre og trenger færre luftkast. Det gir også mer tid til selve
avfiskingen.
Jeg bruker ca. en stanglengde tapert fortom som har
0.40 - 0.50 spiss. Ytterst på denn fester jeg ca. 20-30 cm stålwire.Jeg
bruker uni knute eller blodknute mot stålwire. Det spiller ingen rolle
om fortommen er tykk, det er snarere en fordel når den skal slå over
tunge fluer med mye luftmotstand. Gjedda er heller ikke fortomssky. En
tykk fortom gjør også at jeg mister færre fluer når jeg fisker på
grunnt vann med mye rart på bunnen. Loop gjeddefortom og Pro logic
savagear softflex wire 15-20 Ibs er de stålfortommene jeg har best
erfaring med. De er ikke for stive å knyte.
|
Fra venstre: Intermediate, Flyt og Synk4
|
|
| |
| Jeg
bruker utelukkende løkkeknute på mine fluer, får en friere og mer
levende gange av det. Noen fluer oppfører seg helt annerledes ved
inntrekk med løkke enn med for eksempel slukknute. ”Robbans jerkdiver”
er et godt eksempel. Det hender også at jeg bruker sluklås for å kunne
skifte fluer raskere når gjedda er treg og flueboksene blir endevendt. |
Er vel ikke så mye mere å si uten å røpe for mye.
Skitt fiske
Robert Sørvik.
Foto fluer: Rune A Stokkebekk.
|
|
|
|
|
|
|